PolitikkHaugesund
To forskrifter om barnehagetilskudd til behandling i Haugesund
Utvalg for oppvekst i Haugesund behandler tirsdag to forskrifter om tilskudd til private barnehager – én om satsene for grunntilskudd, én som skal ut på høring. Endelig tilskuddssats er ikke klar før den kommunale deflatoren for 2026 og 2027 fremgår av nasjonalbudsjettet i oktober.
Kommunedirektøren foreslår at forskrift om satser for beregning av grunntilskudd til private barnehager vedtas slik den foreligger, etter at forslaget har vært på offentlig høring. Etter utvalget skal saken videre til formannskapet og bystyret.
Bakgrunnen er at Stortinget har vedtatt nye regler for finansiering av private barnehager som åpner for at kommunene kan fastsette lokale forskrifter om beregning av grunntilskudd.
Ifølge saksframlegget kom det høringsuttalelser fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL), FUS, Små barnehager og barnehagene Anna Nilssens Minne, Amanda, Fjellstemmen, Sammen Vardafjell, Kvala, Gard, Nordbygdene Bondegårdsbarnehage og Villduen. Flere av barnehagene sluttet seg til PBLs høringssvar, mens Fjellstemmen og Nordbygdene Bondegårdsbarnehage i tillegg hadde egne merknader om forutsigbarhet, likebehandling og beregningsmodell.
Hovedtemaene i høringen var beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsene, bruk av deflator, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, bruk av premiefond, barnetall, bemanningsnorm og klassifisering av enkelte kostnader og investeringer. Flere av høringsinstansene ønsket også at kommunen tar i bruk KS/PBLs beregningsmodell for å styrke sporbarhet og transparens.
Kommunedirektøren har tatt til følge innspill om: – feilregistrering av barnetall i en kommunal barnehage – feil håndtering av pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift i beregningsmodellen – beregning av premieavvik og arbeidsgiveravgift knyttet til bruk av premiefond
Disse forholdene korrigeres i beregningsgrunnlaget og påvirker dermed nivået på tilskuddssatsene, men forskriftsteksten foreslås ikke endret.
Innspill som ikke er tatt til følge, gjelder blant annet manglende oppfyllelse av bemanningsnorm i enkelte kommunale barnehager og omklassifisering av kostnader til språkprosjekt, kostpenger og matordning, samt av investeringer knyttet til brann-, HMS- og universelle tilpasningstiltak og LED- og lavenergitiltak. Kommunedirektøren vurderer at beregningsgrunnlaget på disse punktene er i samsvar med regelverket og kommunens regnskapsmessige klassifisering.
Til ønsket om KS/PBLs modell svarer kommunedirektøren at kommunen står fritt til å bruke egen beregningsmodell så lenge den bygger på gjeldende regelverk, er etterprøvbar og dokumenterer beregningsgrunnlaget godt nok.
På ett punkt gjenstår tallene: endelig tilskuddssats fastsettes først på grunnlag av kommunal deflator for 2026 og 2027, slik den fremgår av nasjonalbudsjettet som legges frem i oktober.
I samme møte behandles også en forskrift om rapportering av barnetall og justering av tilskudd til private barnehager. Bakgrunnen er en lovendring i august 2026, som gjør at kommunen ikke lenger kan fastsette slike regler som administrative retningslinjer når de får betydning for private barnehagers rettigheter og plikter. Innholdet blir det samme som i dagens lokale retningslinjer – kun tittelen endres fra retningslinjer til forskrift, og telledatoen 1. september videreføres. Denne saken skal ikke vedtas nå, men sendes ut på høring til relevante mottakere.