Hopp til innholdet

Sist oppdatert torsdag 15. oktober 2026

Haugalandsposten

Haugesund · Karmøy · Tysvær

PolitikkHaugesund

Alkoholretningslinjene i Haugesund foreslås videreført uten endringer

Haugesunds alkoholpolitiske retningslinjer for 2024–2027 bør videreføres uten justeringer, foreslår kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen etter en spørreundersøkelse som ga 15 anonyme svar. Utvalg for helse, omsorg og sosialtjenester behandler forslaget torsdag 22. oktober.

Deretter går saken til formannskapet og bystyret. Forslaget til vedtak sier også at tilbakemeldingene fra undersøkelsen skal inngå i kunnskapsgrunnlaget når retningslinjene for neste bystyreperiode skal utarbeides.

Undersøkelsen gikk til 121 mottakere: alle virksomheter med salgs- eller skjenkebevilling i kommunen, i tillegg til politiet, næringslivsorganisasjoner, organisasjoner innen rus- og folkehelsefeltet og kommunale instanser. I tillegg til de 15 svarene kom det ett innspill per brev. På grunn av «noe lav svarprosent» gir undersøkelsen ikke et entydig bilde av behovet for justeringer nå, skriver kommunedirektøren.

Et flertall av dem som svarte, opplever at retningslinjene fungerer godt eller svært godt etter hensikten, går det fram av saksframlegget, uten at det oppgis hvor mange. Flere beskriver retningslinjene som oversiktlige, tydelige og enkle å forholde seg til, og mener endringer de senere årene har gitt økt fleksibilitet og mindre administrativt arbeid. Dialogen med kommunen får positive tilbakemeldinger.

Skjenketidene går igjen i mange av innspillene. Særlig aktører i nattklubbsegmentet er bekymret for endringen som ga barer og restauranter utvidet skjenketid til kl. 01.30. De mener den har påvirket besøksgrunnlaget for nattklubbene negativt og redusert forskjellen mellom ulike driftskonsepter. Flere foreslår å gå tilbake til tidligere ordning eller å innføre felles skjenketider for alle skjenkesteder, mens andre er fornøyd med dagens ordning.

Andre ønsker fra respondentene:

  • Kortere behandlingstider og mer fleksible ordninger, særlig ved midlertidig utvidelse av skjenkeareal og flytting av bevilling til eksterne arrangementer.
  • Tydeligere veiledning, med konkrete eksempler, om hva som er tillatt ved markedsføring av alkoholholdig drikk.
  • Mer vekt på ordninger som «Trygt Uteliv», blant annet krav om dokumentert deltakelse fra bevillingshavere.
  • Bedre likebehandling mellom områder og virksomhetstyper i søknader om uteservering og skjenkeareal.
  • Tydeligere håndheving og mer konsekvens ved regelbrudd.

Det siste kommer fra respondenter med et mer restriktivt alkoholpolitisk syn, som stiller spørsmål ved om retningslinjene i tilstrekkelig grad bidrar til å begrense skadevirkningene av alkohol.

Tilbake til forsiden