Kommunestyret vedtok 15. desember 2025 å legge ned Kolnes barnehage, som en del av handlingsprogrammet for 2026–2029 med budsjett og økonomiplan. Kommunestyremedlemmene Kristian Mateo Norheim, Susan Elin Borg, Jan Gruner og Kristian Ronny Kristiansen krevde lovlighetskontroll av den delen av budsjettet som gjaldt nedleggelsen. Kravet ble ifølge kommunen fremmet dagen etter vedtaket.

De mente saksbehandlingen ikke hadde vært korrekt, og pekte på at det manglet vurderinger av barnets beste og en plan for konsekvensene av nedleggelsen for barn og ansatte. Kommunestyret hadde dermed ikke et forsvarlig grunnlag for å vurdere tiltaket, mente de. De anførte også at ansettelsen av ny styrer i midlertidig stilling var ulovlig, og at stillingen skulle vært fast.

Kommunestyret behandlet kravet 11. februar i år og opprettholdt vedtaket, og saken ble sendt til Statsforvalteren i brev av 9. mars. I brev av 25. juni ba Statsforvalteren om mer informasjon og dokumentasjon om vurderingene av barnets beste, og kommunen svarte 29. juni med en samlet vurdering av hensynet.

Kravet om kontroll av styreransettelsen ble avvist, fordi vedtak om ansettelse ikke kan lovlighetskontrolleres. For selve nedleggelsen tok Statsforvalteren stilling til om kravet til forsvarlig saksopplysning var oppfylt da kommunestyret traff vedtaket. Barnets beste, som er forankret i Grunnloven § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel 3, var det sentrale vurderingstemaet.

Kommunen har vist til at nedleggelse var oppe for tredje gang på tre år. Første gang var høsten 2023, i budsjettet og handlingsprogrammet for 2024–2027, og andre gang høsten 2024, som en egen sak om strukturendringer i barnehagen, som ble behandlet uten at nedleggelse ble vedtatt. Kommunen sendte også over referater fra møter i barnehagens samarbeidsutvalg og fra foreldremøter i perioden november 2023 til januar 2026.

Statsforvalteren vurderer at kommunen sørget for at ulike perspektiver av betydning for vurderingen av barnas beste var innhentet før vedtaket ble truffet. Begrepet barnets beste er ikke brukt i saksframlegget fra oktober 2024, men Statsforvalteren peker på at det ikke kreves at ordlyden brukes uttrykkelig, så lenge det samlet sett går fram hva som er barnets beste og at hensynet er vektlagt som et grunnleggende hensyn.

I saksframlegget ble det vist til at området lenge hadde hatt vesentlig overkapasitet, med flere barnehager tett på hverandre som konkurrerte om de samme barna, og til at barna det gjaldt ville bli sikret tilbud i nærområdet. Kommunedirektøren uttrykte samtidig forståelse for at noen barn og foresatte kan oppleve bytte av barnehage som opprivende og vanskelig.

Statsforvalteren i Rogaland konkluderer med at kommunestyrets vedtak er lovlig.

Lovlighetskontroll innebærer at tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kan kreve at et kommunalt vedtak blir kontrollert for om det er lovlig, jf. kommuneloven kapittel 27. Statsforvalteren kan ikke prøve kommunens politiske vurderinger eller om avgjørelsen er hensiktsmessig.